Contact Us

Use the form on the right to contact us.

You can edit the text in this area, and change where the contact form on the right submits to, by entering edit mode using the modes on the bottom right. 

           

123 Street Avenue, City Town, 99999

(123) 555-6789

email@address.com

 

You can set your address, phone number, email and site description in the settings tab.
Link to read me page with more information.

IMG_7414.JPG

KuPA-prosjektet

 

KuPA-prosjektet

 

Finansiering:
Kavlifondet, Norges forskningsråd - BIA programmet og Skattefunn, 350 familier med demens med abonnement i Noen AS, egeninnsats som samfunnsbidrag fra Noen AS, Kantega og UNO IT

Prosjektperiode:
2012-2015

Prosjekteier:
Noen AS

Samarbeidspartnere:
Kantega, Uno IT, MedTech (GB), HiNT/Senter for omsorgsforskning, Sintef

Prosjektsammendrag:
KuPA: Kunnskapsbasert personsentrert aktivitet for hjemmeboende personer med demens.

Per i dag er over 77.000 personer rammet av demens i Norge, hvert år får 10.000 nye sykdommen. Demens gjør at personen gradvis mister evnen til egenomsorg og til å utføre hverdagslige gjøremål. Personen blir ofte inaktiv og isolert med den økende helsesvikten dette medfører. Det tilbys ikke et pasientforløp ved demensdiagnose i dag og pårørende får ansvaret for å følge opp pasienten med støtte helsemessig og i det daglige. 310.000 pårørende er indirekte rammet.

Det er kjent at individuelt tilpasset aktivitet kan forebygge tilleggslidelser og øke livskvaliteten. Sosial og emosjonell støtte til aktivitet og deltakelse kan hindre fall, ensomhet og ytterligere kognitiv svekkelse. Det kan også redusere behov for medisinering og belastning på pårørende. På grunn av individuelle fysiske, kognitive og miljømessige begrensninger for personen med demens, er det imidlertid en utfordring å tilrettelegge målrettede tjenester til den enkelte. Individuell, helhetlig tilrettelegging er avgjørende for suksess, der suksess måles i samfunnsøkonomisk lønnsomhet og personlig livskvalitet og helse. I prosjektet har vi utviklet kunnskap og bygd systemer som skal gjøre omgivelsene bedre i stand til å tilrettelegge for individuell og helsefremmende aktivitet gjennom en lønnsom modell. Denne tjenesten ytes av personell som ikke trenger å ha helsefaglig formalkompetanse, men som er engasjert, har en varhet for brukeren og tilstedeværelse i tjenesteøyeblikket.

Først utviklet vi kunnskap om de primære aktørene i en slik tjeneste; personen med demens, nærmeste pårørende, tjenesteyter, organisasjonen bak tjenesteyter, andre. Blant disse identifiserte vi sosiokulturelle barrierer og essensielle behov og preferanser. Vi etablerte parametre for å ivareta medvirkning og behov til både pårørende og personen med demens. Det ble også utviklet kunnskap om tjenesteyterens behov for støtte til å forstå behov og beslutte riktige tiltak i et forløp med stadig endring. På bakgrunn av dette modellerte vi en ny tjenestemodell med tilhørende organisasjonsstruktur. Som støtte til tjenesteyteren konstruerte vi og prøvde ut et IKT-basert kartleggingsverktøy for datainnsamling og dertil adaptivt selvlærende recommendersystem som ga anbefalinger om aktivitet og miljø. IKT-støtten ble gjort tilgjengelig i et web-grensesnitt som ble laget i tett interaksjon med en testgruppe av tjenesteyterne. Til slutt testet vi måloppnåelsen på alle fem utviklingsområdene gjennom to pilotstudier.

Hovedfunn:
Prosjektet har framskaffet nye funn om hva som gir helsefremming hos personer med demens. Disse vil bli publisert i egne artikler. Metodikken og IKT-løsningen er bygd på disse funnene. Den ene av de to pilotstudiene som ble gjennomført viste at tjenesteyterne hadde stor nytte av IKT-støtten for å samle inn data og ha bevisst og oppdatert kunnskap om tjenestemottakeren og tjenesteprosessen. Recommenderløsningen og anbefalingene om aktivitet og miljø ble ikke oppfattet som nyttig. Tjenesteyteren ønsket heller støtte til hvordan yte persontilpasset sosial og emosjonell støtte. Dette anbefales tatt inn i en bruksversjon av IKT-løsningen. I den andre pilotstudien undersøkte vi hvorvidt mottakere av den nye tjenesten støttet av KuPA-metoden oppnådde helsefremming. Dette ble målt på livskvalitet, fysisk aktivitet og kognisjon til en gruppe personer med demens som fikk aktivitetstjeneste fra Noen AS, mot en tilsvarende gruppe personer med demens som ikke hadde tjenester fra firmaet. Til tross for lite utvalg er funnene interessante. De viste at deltakerne i kontrollgruppen hadde nedgang i livskvalitet, mens deltakerne som benyttet aktivitetstjenesten basert på KuPA-metoden ikke hadde nedgang i livskvalitet. Studien viste også at deltakerne som benyttet studien hadde økt livskvalitet i form av estetiske opplevelser.

Resultat:
Forskningsprosjektet har resultert i en prototyp av en ny aktivitetstjeneste der tjenesteyteren støtter seg på et IKT-verktøy for kartlegging og beslutning i tillegg til veiledningen i en etablert organisasjonsstruktur. En tjenestemodell er designet for å strukturere arbeidsprosessen og sikre at personen med demens sine behov og preferanser blir ivaretatt, samt at pårørende sine behov blir hensyntatt.

Resultatene er integrert i virksomheten NOEN på alle nivå og preger all tjenesteyting og service som virksomheten leverer.